Kvinner produserer halvparten av verdens mat og i fattige land er tallet mellom 60 og 80 prosent. Økende mannlig migrasjon til byene, både som en konsekvens av klimaendringer og behovet for arbeid, gjør at en stadig større andel av verdens bønder er kvinner.
UN Women slår i rapporten Progress of the World's Women: In Pursuit of Justice fast at det er to felt hvor kvinners rettigheter er særlig svakt beskyttet av lovverket. Det første omfatter hjemmet og den private sfæren, hvor mange kvinner fortsatt ikke har en lovfestet rett til et liv uten vold eller til selv å få velge partner. Det andre området er den økonomiske sfæren, hvor manglende eiendomsrett og arverett fratar mange kvinner muligheten til en trygg økonomisk situasjon.
Av FNs 192 medlemsland har kvinner lik eiendomsrett som menn i 115 land og lik arverett i 93 land. Særlig land i Midtøsten, Nord-Afrika, Afrika sør for Sahara og Sør-Asia har i liten grad sikret kvinner en juridisk rett til arv og eiendom. I flere land har kvinner eiendomsrett, men denne svekkes av diskriminerende lover knyttet til arv og skilsmisse. Dette gjelder særlig de to sistnevnte regionene. I forbindelse med skilsmisse eller at kvinnen blir enke er det mannen selv eller mannens familie som får eiendomsrett til det som var i ekteparets eie. Dette fører til at den etterlatte kvinnen blir nødt til å flytte uten noen arv eller økonomisk kompensasjon. HIV/AIDS-epidemien bidrar ofte til å gjøre kvinnenes stilling enda mer sårbar, ettersom mange enker får skylden for mannens dødsfall eller blir stigmatisert som bærer av viruset.
Det har imidlertid skjedd en positiv utvikling de siste årene og kvinners juridiske stilling er i ferd med å bli bedre sikret de fleste steder i verden. Ofte står lokal sedvane og kulturell praksis i veien for at kvinnene skal få oppfylt sine rettigheter, selv om de formelt sett er på plass. Hvem som kontrollerer jorda er gjerne et komplekst samspill mellom lovverk, lokal sedvane, religiøse bestemmelser og kulturelle normer.
Dessverre er det også eksempler på at kjønnsblinde lovreformer og gjennomføringen av disse kan slå uheldig ut for kvinner, for eksempel ved overgangen fra å følge lokal sedvane om kollektivt eierskap for jord, til å registrere eiendom i navn. Det er flere eksempler fra «land titling» programmer i afrikanske land hvor kvinner gikk fra å ha en del rettigheter knyttet til eierskap av jord, til at jordstykker gikk over til kun å være registrert i ektemannens navn. I Kenya er for eksempel bare fem prosent av registrert land i kvinners navn. Dette til tross for at det ikke er et juridisk krav at eiendommen skal være registrert på en enkelt person eller i en manns navn. Et mer positivt eksempel er Nepal, hvor myndighetene har tatt i bruk skattelettelser som et virkemiddel for å få overført jord til kvinners eie.
Manglende eiendomsrett og arverett antyder at kvinner ikke er skikket eller kompetente til å eie og administrere en eiendom. Konsekvensene er at kvinner havner i en vedvarende situasjon hvor de er underordnet menns kontroll. Delstatene Karnataka og Maharashtra i India innførte i 1994 lik arverett for døtre og sønner. Undersøkelser gjort i etterkant av lovreformen viser at det fortsatt er mangler og utfordringer når det gjelder likestilling, men sannsynligheten for at kvinner arver eiendom har økt med 22 prosent. Andre effekter som er observert er at jenter gifter seg senere og i større grad enn tidligere fullfører skolegangen sin.
Kvinnenes svake juridiske stilling er ikke bare et problem dersom de skulle bli skilte eller enker. UN Food and Agriculture Organization (FAO) anslår at kvinnelige bønder produserer i snitt 20-30 prosent mindre enn sine yrkesbrødre. Dette skyldes blant annet at kvinner som ikke eier egen jord har begrenset tilgang til lån ettersom de ikke har noe å stille som sikkerhet og dermed har de begrenset tilgang til kapital og moderne teknologi.
Dersom kvinner i større grad fikk formell og reell eiendomsrett, kunne verdens avlinger ha vokst med mellom to og en halv og fire prosent, mener FAO. Og dersom kvinner får muligheten til å produsere like mye som menn, anslår FN-organisasjonen at 100-150 millioner av verdens 925 millioner underernærte vil få tilgang til mat.