Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Tillater vi tilbakeskritt i likestillingskampen?

Illustrasjon: Manuela del Mar Villegas

GLOBAL KVINNEKAMP: Kvinners og jenters rettigheter er under angrep flere steder i verden. Vil Norge fortsatt være en forkjemper for likestilling globalt med Erna Solbergs regjering?

20.09.2013 Av: Fagnettverk for kvinners rettigheter og likestilling ved CARE, Digni, Flyktninghjelpen, FOKUS, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og SOS-barnebyer

Det spør Fagnettverk for kvinners rettigheter og likestilling ved CARE, Digni, Flyktninghjelpen, FOKUS, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og SOS-barnebyer. Nettverket består av fagrådgivere på kvinners rettigheter, likestilling og utviklingsspørsmål fra en rekke bistandsorganisasjoner i Norge.

I 2013 er kun 20,9 prosent av verdens folkevalgte ledere kvinner mens hele 35 prosent av verdens kvinner og jenter har vært utsatt for fysisk og/eller seksualisert vold. 70 prosent av verdens fattige er kvinner. Hvorfor er ikke likestillingen kommet lenger i 2013? Tross konvensjoner og resolusjoner for kvinners rettigheter, samt tusenårsmål med fokus på likestilling og kvinners helse, er vi fortsatt langt unna global likestilling mellom kvinner og menn. Vi ser tvert imot at hardt tilkjempede rettigheter er under økende press fra en mektig konservativ og patriarkalsk allianse som ønsker å reversere det som er oppnådd for kvinners rettigheter i løpet av de siste tiårene.

Spesielt utsatt er kvinner og jenters rettigheter på områdene seksuell og reproduktiv helse og kjønnsbasert vold, men også økonomiske og politiske rettigheter er under økende press. Vil Norge fortsatt være en pålitelig forsvarer av og forkjemper for disse hardt tilkjempede rettighetene? 

Utdanning for jenter og kvinner er en forutsetning for at kvinner skal kunne delta på lik linje med menn i politikk og beslutningsprosesser. Internasjonale tall viser heldigvis at flere og flere jenter får tilgang på grunnutdanning, men dessverre tas mange ut av skolen etter få år. Men utdanning alene er ikke nok for å sikre jenters og kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. Kvinne­organisasjoner som vi samarbeider med i en rekke land påpeker at beskyttelse mot vold er en helt sentral forutsetning for å kunne gå på skolen og delta i beslutningsprosesser. I Afghanistan er det farlig for en kvinne å gjøre seg hørt. Kvinnelige politikere, jurister, journalister, leger, lærere og politioffiserer blir utsatt for målrettede angrep for å skremme kvinner fra å delta i det offentlige rom. 

I august lanserte regjeringen en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken, 2013-2015: «Like rettigheter - like muligheter». Planen bygger på St.meld. nr. 11 (2007-2008) «På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken» som det var bred enighet om i Stortinget. Handlingsplanen er ambisiøs på en rekke områder. Den vektlegger styrking av kvinners politiske og økonomiske deltakelse og rettigheter, bekjempelse av kjønnsbasert vold og å sikre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, samt kvinners deltakelse i sikkerhetssektoren, fredsbygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt. 

Handlingsplanen har som ambisjon at kvinner skal være representert og ha reell innflytelse i politiske prosesser og politiske organer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, både i formelle og i uformelle strukturer, så vel som i organisasjoner og sosiale bevegelser. Dette er helt sentralt for at de andre målene i handlingsplanen skal oppnås. En egen bevilgning, «kvinnebevilgningen», på over 300 millioner kroner skal bidra til at planen settes i verk. 

Et sentralt mål for kvinnebevilgningen er også at den skal styrke kvinnebevegelser i sør slik at de kan holde egne myndigheter ansvarlig for å innføre og implementere politikk som ivaretar alle innbyggernes rettigheter. Det er de lokale grasrot­organisasjonene som best vet hvilke utfordringer og rettighetsbrudd deres lokalsamfunn står overfor og det er også de som har legitimitet til å kreve at deres myndigheter holder det de lover. Det sivile samfunns rolle må ikke undervurderes.

Presset mot kvinner og jenters rettigheter vil øke fram mot den neste befolkningskonferansen i 2014 og kvinnekonferansen i 2015, og frykten for tilbakeslag for kvinners rettigheter er reell. De nevnte FN-konferansene vil bli avgjørende for de neste utviklingsmålene som vil erstatte de inneværende som fases ut i 2015. Handlingsplanen fastslår at regjeringen skal gå i front for å styrke jenter og kvinners rettigheter i disse globale normative prosessene. Høyresiden er opptatt av jenters utdanning, som vi støtter opp om, men som bare hjelper oss et stykke på vei. Vil den nye regjeringen legge like stor vekt på å bekjempe vold mot kvinner, sikre kvinners politiske deltakelse og deres rett til å bestemme over egen kropp?
 
«Frykten for tilbakeslag for kvinners 
rettigheter er reell.»

 

Denne kronikken sto på trykk i Dagsavisen 20.09.2013