Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Kjønnet asbest til livs

.

Det sitter som asbest i veggene, strukturene og rutinene – usynlig, men skadelig, og til hinder for kvinner i arbeidslivet.

30.04.2014 Av: FOKUS

«Glasstaket» - metaforen om det usynlige taket som sosiologer i flere tiår har hevdet at hindrer kvinner i å avansere på arbeidsmarkedet, ble i vinter knust av NHO-leder Kristin Skogen Lund. «Det er en myte at det finnes et glasstak som gjør at kvinner ikke når toppen», sa hun til Aftenposten i januar i år. «Jeg tror mangelen på kvinnelige ledere i næringslivet handler mye om kvinner selv».

Elizabeth Broderick er neppe enig. Australias Sex Discrimination Commissioner har forlatt glasstak-metaforen til fordel for en enda mer skadelig materie: asbest. Den formelle og åpenbare kjønnsdiskrimineringen av kvinner på arbeidsmarkedet i Australia er fjernet, men den indirekte diskrimineringen er opprettholdt, hevder hun. «It takes the form of ‘gender asbestos’ – attitudes, beliefs and unconscious bias that is built into the walls, floors, ceilings, structures and practices of organisations. It is often invisible and therefore more difficult to change.”

I følge Broderick er kvinner underrepresentert i innflytelsesrike posisjoner fordi tradisjonelle måter å tenke på fortsatt eksisterer. Dette er ikke et «kvinnespørsmål», sier hun. For å få til likestilling må vi fokusere på menn.

Som sagt, så gjort. Borderick har etablert ledergruppen «Male Champions of Change» - en gruppe innflytelsesrike menn som leder noen av Australias største selskaper. Disse skal jobbe for likestilling på arbeidsmarkedet, både ved å endre sin egen og andres lederstil og praksis. Ett av spørsmålene de stiller er: «50/50, if Not? Why Not?». Ved å spørre «hvorfor ikke» kvinner utgjør halvparten av styremedlemmer og andre typer ansatte, bidrar gruppa til å synliggjøre fordommer og stereotyper som hindrer likestilling.

Kvinner i arbeid gjør en forskjell

Det tar tid å få kvinner inn i yrkeslivet og det krever målrettede tiltak, men de færreste land har råd til å mislykkes. Til og med Arbeidsdepartementet i Saudi-Arabia har satt i gang flere kampanjer for å få saudiere til å ta seg jobber, økonomien tillater ikke lenger at seks-sju millioner utenlandske arbeidere holder samfunnet i gang.

Og det skjer noe når kvinnene kommer inn i yrkeslivet. Det skapes endring og utvikling. Verdensbankens World Development Report 2013 har tittelen «Jobs». I rapporten pekes det på at hvem i husholdningen som tjener pengene ofte får konsekvenser for hvordan pengene blir brukt. Kvinner som jobber utenfor hjemmet får en annen stilling i hjemmet. Og kvinner prioriterer å bruke familiens inntekter på andre ting enn menn. Tall fra Mexico viser at jo høyere andel av en families inntekt som kommer fra en kvinnes lønnsutbetaling, jo mer brukes på mat og klær til barna, og tilsvarende mindre brukes på alkohol. Lignende funn er gjort i mange andre land. I den sørlige delen av India betydde en lønnsøkning på 90 USD i året for kvinner fra lavkastene at barnas dere gikk drøyt halvannet år lenger på skolen. Litt forenklet kan man si at når mor tjener penger, får mor være med og bestemme. Og mor bestemmer at barna, deres skolegang og utvikling er viktigst! 

Å bare bruke halvparten av et lands hjernekraft er sjelden bra for nasjonaløkonomien. Kvinner må få arbeid, rettferdig lønn og muligheten til å avansere på arbeidsmarkedet på lik linje som menn. Ved å fjerne gammel asbest kan kvinner og menn få likere muligheter til et godt og verdig arbeidsliv.

FOKUS ønsker alle en god 1. mai-feiring!