Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Abortrettigheter under press

Foto: Mette Moberg

Kvinners rett til å selv bestemme om og når de skal føde barn trues over hele verden, skriver daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad på NRK Ytring.

08.07.2016 Av: Gro Lindstad

Amerikansk høyesterett ga mandag 27.juni denne generasjons viktigste juridiske seier til amerikanere som ønsker fortsatt rett til fri abort, og at kvinner med det skal kunne bestemme over egen kropp. Avgjørelsen, som sa at restriktiv lovgivning i Texas som begrenser kvinners mulighet til å få abortveiledning og tilgang til trygge aborter er i strid med amerikansk grunnlov, var svært viktig inn i et globalt bilde som gir mange grunn til bekymring.

Vi har i den siste tiden sett mange urovekkende trekk i form av innstramning i lovgivning, forsøk på å begrense tilgang til god seksualundervisning i skolen og manglende tilgang til prevensjon. Sist ute var mexicansk høyesterett, som gjorde det motsatte av naboen i nord. Der avviste tre av fire dommere forslag om å legalisere abort.

Politiske tilbakeslag

I Tyrkia har president Erdogan gjentatte ganger avvist familieplanlegging og prevensjon for muslimer[1]. Han er ikke alene om å bruke religion og nasjonal identitet som argument i spørsmål som gjelder kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Vi ser det samme skje i afrikanske land og i Latin-Amerika, men også i USA og Europa.

Nylig varslet patriarken av Moskva og Russland at neste ledd i arbeidet mot moralsk nasjonalt forfall er forbud mot abort[2]. I Polen og Kroatia mobiliseres det mot retten til abort.

 I Latin-Amerika, der den katolske kirke også står sterkt, er det ofte strenge krav til å få innvilget abort, i den grad det er tillatt overhode: I El Salvador er det totalforbud mot abort, og nærmere 150 kvinner er tiltalt etter denne loven[3]. De fleste av dem er fattige og maktesløse i møte med disse anklagene. Før 1998 hadde kvinner rett til abort ved voldtekt eller risiko for mors liv, men det er strammet inn. Nå blir de fleste kvinner politianmeldt hvis de kommer til et offentlig sykehus for behandling etter spontanaborter og dødfødsler. Det hever selvsagt terskelen for å søke helsehjelp i forbindelse med graviditet.  Dødfødsel har vært grunnlag for mordtiltale og fengselsstraff på opptil 30 år.  

Også i Afrika er det vanskelig å bli ufrivillig gravid: I 12 av 54 afrikanske land er abort totalforbudt. Ifølge en rapport fra forskere ved Guttmacher Institute dør minst 16.000 afrikanske kvinner etter komplikasjoner med abort[4]. Det er det upopulært å påpeke: Den danske parlamentarikeren Mette Gjerskov ble beskyldt for nykolonialisme under kvinnekommisjonsmøtet i New York tidligere i år.  Å arbeide for trygge aborter er det samme som «å fortelle afrikanske kvinner at det de tror på, det deres foreldre og besteforeldre og forfedre lærte dem, er galt – og det er det samme som kolonisering».  Anklagen kom fra Obianuju Ekeocha, grunnleggeren av den britisk-baserte «Culture of Life Africa»-organisasjonen. Ekeocha har også tatt til orde mot Melinda Gates’ stiftelsens finansiering av tilgjengelig prevensjon i mange av de fattigste landene i verden, fordi det etter sigende vil føre til utroskap og promiskuitet, gater tomme for glade barn, sykdom og død.  Ironisk nok kommer påstandene om nykolonialisme ofte fra aktører som selv har amerikanske eller europeiske religiøse krefter i ryggen.

Konservativ religiøs lobby

Slike synspunkter har alltid eksistert. Men de framføres tilsynelatende oftere, og med større autoritet og selvtillit enn før. Konservative religiøse lobbygrupper har jobbet systematisk i FN i over 20 år for å fremme sitt familie- og kvinnesyn. Vatikanet og konservative, amerikanske kristne er de viktigste drivkreftene i arbeidet med å hindre at flere kvinner får kontroll over om og når hun ønsker å føde barn. Muslimske organisasjoner og institusjoner har vært mindre synlige, men har også en klar og tydelig rolle i dette bildet.  Frykten for at tilgang på prevensjon og abort vil føre til moralsk forfall, oppløsning av familien og barn som vokser opp uten trygge rammer vil mange muslimer også dele.  

Norsk politikk betyr noe

FOKUS forventer at norske myndigheter multilateralt tar klar og entydig stilling til fordel for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Men våre partnere må, selv med en klar rettighetsforankring, være mer pragmatiske på hvordan de omtaler og utfører sine tjenester. Kanskje er utsiktene for å lykkes bedre ved å ta tilbake familieverdiene og vise at mødredødelighet, sykdom og utarming er en større trussel mot familien enn prevensjon og aborttilgang. Et samfunn der kvinner ikke tvinges til å få flere barn enn hun ønsker og har helse til, er ikke et samfunn med mindre fellesskap enn tradisjonelle samfunn. Men det kan være et mer velstående og sunnere samfunn.

Vi er inne i en tid der konservative religiøse krefter er på offensiven og det rammer kvinners frihet og rettigheter. Når utenriksminister Børge Brende skal legge fram en melding til Stortinget om Veivalg i utenrikspolitikken, bør denne erkjennelsen være en del av analysen. Når statsbudsjettet legges frem i oktober må norske midler som brukes på bidrag til organisasjoner og aktører som tilbyr god informasjon og trygg tilgang til aborter økes. Norge er ikke et hvilket som helst land når det kommer til likestilling. Vi har en foregangsrolle og vi blir lyttet til.